Per telefon...

Frendenes Festlokaler

Tilfeldighetene får frie spillerom.
Småligheten kryper lystig over dansegulvet.
Dørene slår salto på hengslene
inn i bredframhetens bar.

Ordkløveri har delte meninger med en splittet tunge.
Debuttantene teller perlemorsknapper på skjortebryster.
Takspeilene tilber tanketomheten
der skønnhetene er fornøyd med å bare eksistere.

Sannhetene drypper fra vegger og lampeskjermer.
Virkelighetene stirrer tårevått inn sotete vinduer.
Rommet svetter skjelvende i osen
fra meningsløshetenes menansjeri.

Vi vil alle bli substantiver her.

16/9-97






Et stygt ord

Rusle.
Rusle er det man gjør
nedover et høstvått fortau
mens man tenker
at snart så er det vinter,
men så er det vår,
og da kan man rusle
nedover et fortau
en lys kveld og drømme
om sommeren.
Rusle legger seg mykt
i øret
og blir der.

Rusle er et fint ord.

Tusle.
Tusle er det man gjør
en søndags morgen
fra senga til kjøleskapet
for å hente et glass juice
før man tusler tilbake.
Tusle ruller seg rundt på tunga,
smaker appelsin
og føles godt.

Tusle er et fint ord.

Pusle er det man gjør med små ting
som ikke synes å ha en funksjon annen
enn at de er god å ha i hånden.
Pusle ser ut som en klokke som står,
som bare står der og venter
på neste sekund.

Pusle er et fint ord.

Skusle.
Skusle er det man gjør når man
rusler,
tusler
og pusler.
Det lukter,
det stinker!
av tapt tid
og forsmådde drømmer.

Skusle er et stygt ord.

Men det rimer.
Det rimer.

12/11-97






En solnedgang

En dompapp har satt seg på ytterste gren
og tenker at jammen er himmelen pen,
og treet det strekker seg opp mot det blå
så høyt som det rekker, så høyt det kan nå.

Men fargene lyver. Det er ikke så
at luften omkring dem er skinnende blå.
I uttynnet mørke så lar han en sans
bli rettet mot lyset uten substans.

Kvisten han kjenner er tørr under ham.
Luften han lukter er bitter og stram.
Lyden av vind er den eneste der,
lekende lett mellom døende trær.

Solen går ned i en lyseksplosjon,
fargene skilt i en støvemulsjon.
Dompappen tenker: "Hvor vakker den ble.
Synd jeg har ingen å dele den med."

20/11-97







Luft

Vi prater til hverandre på en trådløs telefon.
Vi bretter ut vårt sjelsliv til en livløs mikrofon.
Vi hører stemmer snakke som en virkelig person.
Vi sier hei og hadet. Det er kommunikasjon.

21/11-97

Hit, dit og tilbake