De hoper seg opp etter hvert, ordene. Snart vet man ikke hvor man skal gjøre av dem.
Man skal visst høre på vise menn, og vise menn sier at hvis man ikke vet hva man skal si, så er det best at
man ikke sier noe som helst.
Man burde dessuten ikke prate hele tiden heller hvis man ikke har noe å si. Bare idioter babler uavbrutt
hevder de vise mennene. "En vis mann veier sine ord," sier de.
Man kan kanskje spørre seg når de har tenkt å holde kjeft. Men ikke spør dem. De blir så sure.