Den våren alt gikk galt...




Dagen som ikke er

4 mennesker puster frostrøyk
i tomme gater.
Brosteinen synger lykkelig
men hult
under en bro ved Notre Dame
under et par høye hæler
når et par ubekymret
setter seg tett sammen
som en skygge
og varmer ufrivillig den vinterkalde flomsikringen
med kroppen glødende gjennom 4 lag med klær.
De ser seg selv og 
ikke den gamle mannen 
med den klamme soveposen
og den unge kvinnen
sminket med tanke på et helt annet ansikt
som ruller seg skjelvende opp mot ham.
I mørket på den andre siden
kaster disse ingen skygge.
Og 4 mennesker møtes
uten å møtes.
De lykkelige støtter hverandre videre
etter kyss nummer 4,
etter å ha avgitt sin kroppsvarme
til en gate i Paris
mens den unge hora plukker kjærlig i skjegget til soveposemannen.
Kanskje han har en røyk.
Kanskje har han noe å si.
Kanskje har han et ekstra teppe.
Han har bare 4 fingre
på venstre hånd.
Det er 4. juledag og de siste flyktige ekkoene
unnslipper en bru ved Notre Dame
og rikkosjerer ut i natten
etter en dag som ikke finnes
og et møte som aldri skjedde.

10/1-98






Eva sier gå

Eva sier "Nå!"
Vi må bare gå.
Hit og dit vi trasker, tråkker,
bare dit hvor lysten lokker,
langer ut i skjønn forening
uten mål på mål og mening.
Det som skaper sår og blemmer
er det siste som man glemmer.

Eva sier kom.
Du har fått din dom.
Glem ikke hva livet lover.
Døden kommer mens du sover.
Hjernemasse, muskler svinner
mens du velter deg i minner.
Jeg vil finne nye kilder,
ikke se på gamle bilder.

Eva sier "Løp!"
Fly fra livets svøp
som er bare ren staffasje,
døden kledd i kamuflasje.
Det er ikke tid til hvile.
Ikke tenke. Ikke tvile.
Fri deg fort fra fordums stunder.
Lev i timer, nei, sekunder.

Eva sier sitt:
"Jeg har bare mitt."

17/1-98





Det som passerer uhindret

Jeg har mange tanker
som bare er der,
som jeg aldri har lette etter,
lest
eller blitt fortalt.
Hvorfor det er sånn
det er
det fungerer
vet jeg ikke
noe om, men
jeg syntes
bare at jeg burde 
nevne det, for de kommer
helt av seg selv og
av og til
lurer jeg på om
noen der oppe 
kjeder seg litt.

2/4-98






Vi gikk rett frem

Jeg fikk
noe som jeg ikke ba om
og gav det fra meg
før jeg visste hva det var.

Det var meg.

Du sa
så sikkert ifra om
at vi må beholde
det vi faktisk har.

Det var deg.

Det var 
det ingen av oss sa som
kunne likne til forveksling 
på et svar.

Det var oss.

Vi slapp
det vi ikke kunne ta om.
Vi var ikke rede
til å bli så tidlig klar.

Det var rett
?

3/4-98





En plan

En gang skal jeg vinne
tilbake det
	     språket
som var mitt
de
      ordene
som fulgte meg
og den
             meningen
gangen jeg tapte
til livet
sånn det ble.

Kanskje i morgen.

30/6-98




Seier'n er din

Hvis jeg kan si
til meg selv at jeg er
upåvirket, den samme
som alltid, har jeg 
vunnet, men hva har jeg
tapt, og hva har jeg
kjempet om?
De rundt meg, de
som alltid ser og følger
med lar svaret
åpenbare seg som åpenbart:
"Det er din konkurranse, og du
er din egen førstepremie."
De har alltid et svar,
disse, og jeg vet det neste, men
spør likevel: "Men hva om jeg vil mer
enn å vinne?"
"Det er da du taper,"
sier de.

30/6-98





Festivalbluss

Mellom
tanker, ord og handling
er det en kilometer
med unnskyldninger.
Unnskyld, unnskyld, unnskyld.
Jeg gjorde det ikke
slik det burde ha vært gjort.

Ingen hører på slikt lenger.

3/7-98