Kjærlighet, patologi, mafia og apati
Begrepsoppfatninger
Tiden forflytter seg langs en akse
uten å vite om hvor den går.
Punktet kan gis i koordinater
uten å vite om hvor det står.
Legemet er tre dimensjoner
uten begrep om tid og sted.
Tanken er bare refleksjoner
hvori alt annet forbindes med.
3/1-99
Bestevenner
Det er kveld rundt det runde bordet,
og jeg sitter fanget av forlovelsesringen
hun har lagt på flaten foran meg
som for å kle av seg sine forpliktelser.
Vi har kysset, drukket whiskey og pratet,
og nå sier hun:"Kom,
vi går til sengs."
Jeg ser henne ligge vidunderlig naken
under meg med øynene lukkert igjen
dypt konsentrert i sin egen nytelse,
vekke fra verden
mens veggene som lukker seg rundt meg
har bilder av en annen mann
med påskriften: "Jeg elsker deg,"
på et språk jeg forstår,
men ikke behersker.
Jeg ber henne åpne øynene
for å dra meg inn:
"Se på meg. Jeg vil
at du skal se på meg."
"Jeg elsker deg," sier hun
og lukker dem igjen,
og jeg finner det best
å gjøre det samme.
Det er best slik.
Det er morgen ved det runde bordet
med kaffe og sigaretter til frokost,
og hun ser på meg
til hun vinner
og jeg ser vekk.
"Du er min aller beste venn,"
sier hun da.
"Er ikke det litt merkelig?"
Jeg nikker.
Det er et bekreftende nikk.
31/1-99
Fremtid
La oss ta inn på hotell
på vår aller siste kveld.
Det er sent for alle nå
men for oss litt ekstra så
la oss velge ganske fort.
Denne byen regner bort.
La oss finne oss et rom
hvor en oppredd seng står tom
i et gammelt, slitt kvarter
hvor man ikke ferdes mer,
i en gate med et navn
som vil aldri vekke savn.
Det må ikke være pent
heller ikke særlig rent,
gjerne uten telefon,
møbler uten kjent funksjon,
uten stoler, skap og bord
bare sengen der er stor,
og den står i for en støyt.
De må la oss elske høyt.
Vi kan kjøpe ferdigmat
fra en livstrøtt asiat
uten spisepinner med
så vi bruker fingerene.
Vi skal prate lite grann,
drikke whiskey uten vann
fra en flaske vi tok med.
La vårt liv bli en klisjé.
Nåtid
Det er midnatt når vi går
forbi skiltet hvor det står
uten penger, men med vold
vil vi kastes ut til tolv.
"Vi har rom for en, men, jo,
prisen er for begge to,
og det finnes dusj og dass
ut i gangen der en plass,"
mumler mannen utilpass
bak en vegg av håndtykt glass
før han griper pengene
skriver etternavnet ned,
gir en nøkkel uten tall
som kan si oss hvor vi skal.
"En trapp opp og så rett frem.
Døren vil stå lett på klem,"
grynter han og snur seg så
mot en TV som står på.
Vi går hånd i hånd normalt
selv om allting er for smalt.
Opp en trapp og inn en gang
som er teppelagt og trang.
Mens vi åpner opp en dør
som er åpnet ofte før,
ser vi sneiper fra i fjor,
plastikkblomster på et bord
og et kvinnebilde der
hun er malt helt uten klær.
Fortid
Første gang var desperat.
Vi fortæret ferdigmat,
låste døren dobbelt opp,
tørnet sammen kropp mot kropp
opp i sengen der vi lå
oppå sengeteppet. Så
ble visst rommet litt for hvitt,
og vi dempet lyset litt
ved å trykke lampen av.
TV'en på med lyden lav.
Andre gang vart poesi,
lakenlek til Jeopardy.
Etter hvert svant bildet. Da
trakk vi en gardin ifra.
Røyket litt til neonlys
mens vi skalv i kuldegys.
Under teppet, nummer tre.
Sov to timer etter det
før du våknet, og du sa
"Jeg er kåt," på norsk, og da
kom den fjerde rask og øm
som i slutten av en drøm.
Femte gangen var en kamp,
timelang og som en svamp.
Kvart på tolv og ikke mer.
Siste gang var et kvarter,
og så drog man hver til sitt.
Du til ditt, og jeg til mitt.
1/2-99
Innrømmelse uten bekjennelse
Jeg drepte tusen mann i dag.
Det har du ikke hørt.
De døde lå i lag på lag
mens jeg var uberørt.
Jeg drepte tusen menn i dag
og bombet tjue hus.
Jeg startet sikkert tretten slag
og vant i blodig rus.
Jeg torpederte en fregatt
og ødela en by.
Jeg lekte katt og mus som katt
med femten bombefly.
Jeg skjøt sivile med gevær
og kverket rask og ramp
og vant to kriger med en hær
og nesten uten kamp.
Jeg nuket uten synlig grunn
en selvvalgt fiende
og så dem dø på et sekund
på bakken blødende.
Jeg knuste alle på min vei
og tvang dem til retrett,
og etterpå så røykte jeg
en seierssigarett.
Men da det så var en igjen
så lot jeg det stå til.
Da hadde jeg drept tusen menn
og følte meg litt snill.
Du tror nok kanskje jeg er gal,
en morder, rett og slett,
men jeg er faktisk helt normal
og tar det ganske lett.
Og aldri angrer jeg fordi
det gikk som det gikk til.
Jeg er en dreven drapsmann i
et taktisk dataspill.
Jeg drepte tusen menn i dag,
men tro meg på mitt ord.
De døde bærer ikke nag,
og det er ingen spor.
8/2-99
Morgenstund
Fem minutter
med sambadans foran speilet
naken med søvnindusert facialisparese
og frisyren som glemte
tyngdekraften.
Ti minutter
som en overkokt nudel
under skoldende vann
på jakt etter dusjmetaforer
og en mild sjampo.
Femten minutter
med påkledning, avkledning og sporadisk utredning
bare for å kopiere
gårsdagen.
Tretti minuttet
med de små tingene
som formerer seg ukritisk
i takt med hvor travelt
jeg teoretisk har det
og som slik gjør livet i praksis
umulig.
Jeg er ren påkledd og utslitt og dagen
er snart over.
8/2-99
Dagens avis
Tidenes kassasuksess
Med huden som lerret
Som far så sønn
Varsler reinere venstre toner
Dramatisk tur med danskebåten
Pengemangel truer vrakgransking
Dårlige lærerstudenter lukes vekk
Får straffekarakterer
Tre drept i Pristina
Nekter å snakke fredag
En sjelden konge
Norges nye skøytestjerne
God norsk dag i Beaver Creek
God norsk dag i Beaver Creek
God norsk dag i Beaver Creek
8/2-99
Veien bortenfor bøkehekken
Klokken to eller der omkring
Følger fortauet rundt en sving
Rundt et hus, bare rundt i ring
Her omkring skjer det ingenting
Veltrent tunge er tung og stor
Følger alltid det samme spor
Tenker tanker som falt i fjor
Bilder blotter seg uten ord
Tidsbegrepene går i kryss
Uten mål, uten håp om skyss
Snøen snakker med lette dryss
Små og kjærlige tungekyss
Tette skyer har sprunget lekk
Risler ned som en nyfødt bekk
Silhuettene viskes vekk
Snøen faller på bøkehekk
Dekker alt det som en gang var
Nye spørsmål og gamle svar
Fyller fortidens fotefar
Gjør seg rede til å bli klar
Bøkebladene henger på
Fra en sommer med sukker på
Fanges hvite i alt det grå
Det er bare en vei å gå
8/2-99
Tanken bak II
(Ny og helhetlig tenkning)
Menneskeheten
er en forening i demokratisk ånd
hvor du som medlem
ikke kan melde deg ut.
Demokrati
er retten til å velge fra fellesskapet
uten å ha et valg.
Fellesskapet
er et samfunn skapt til ditt beste
hvis du ikke tar del i det.
Samfunnet
skal i solidaritetens navn
gi deg en plass å være
hvor du ikke føler deg velkommen.
Solidaritet
er en ideologi som sier
at når du svikter,
så svikter de andre deg også.
Ideologier
er de perfekte politiske rammeverk
for hva man skal gjøre
hvis man vil at det ikke skal fungere.
Politikk
er kunsten å løse problemer gjennom debatt
ved å skape nye.
Debatt
er å vise forståelse
ved å høre igjennom motpartens argumenter,
gi faen
og tviholde på det du selv mener er rett.
Med menneskelig forståelse
er til for å hjelpe deg til å fatte
at du ikke har skjønt noe.
Egoisme
er å pleie sine egne interesser
og dermed en evne
til å sette deg inn i andre menneskers situasjon.
11/2-99
Kvinnedrømmen til drømmekvinnen
Du skal holde meg
mellom beina,
stryke meg over magen,
la fingrene dine
løpe over halsen min
og få meg til å synge vakkert.
Mens du øver deg
på andre
burde du heller
som mester
spille en klassiker
på et mesterverk.
Jeg er ferdig stemt
og klar. Jeg er nypusset
og stram.
Hvor er du?
17/2-99
Patologens dilemma
Et dødt menneske
er en bok
der sidene smuldrer opp.
Et sykt menneske
er en bok
som ikke kan åpnes.
Et levende,
friskt menneske
er en bok
jeg ikke vil lese.
28/2-99
Potensial
Serge Gainsbourg
gav ut sin første plate
da han var tretti,
men startet tidlig sin karriere
som alkoholiker.
Jeg er bare fireogtyve.
16/3-99
Utelys og grønne stakittgjerder
Vi lar utelysene stå på
hele natten
mens vi sover tanketomt
for å vise at vi har råd
og rammer inn rikdommen
med grønne stakittgjerder.
"Du er velkommen
til å holde deg utenfor,"
sier de,
og de tetter svakhetene
i bøkehekken
i tilfelle
utelysene
skulle forlede dem til å tro
at her har vi råd til strøm,
her er det et varmt hus,
bare kom inn.
16/3-99
Triste mennesker
Mennesker som snakker til deg
som om de stod foran speilet
er triste mennesker.
De skjønner ikke at deres syrlige
kommentarer rammer
dem selv og ruller seg rundt
i ufrivillig selvironi.
Slike mennesker
tror individualisme
er en klesstil,
intelligens
et sjekketriks
og skjønner ikke at ordet cool
betyr kald.
De er triste mennesker.
Man burde gråte
for dem, med det faller så lett
å la være.
16/3-99
Den evige søndags morgen
Nei, hva mer kan jeg si.
Tiden går bare forbi
uten at jeg går og gjør
det jeg skal og vil og bør.
Sitter rolig for meg selv
middag, morgen, natt og kveld.
Lar det skje det som skjer,
for jeg lever ikke mer,
men har ikke initiativ
til å ta mitt eget liv.
Så hva mer kan jeg si.
Jo, det kalles apati.
18/3-99
Alternative tanker
Det irriterer meg
at jeg aldri blir sint,
bekymrer meg
at jeg aldri blir redd,
deprimerer meg at jeg aldri blir trist,
men jeg blir likevel ikke lykkelig
over at jeg aldri gleder meg over noe.
16/6-99
Menneskets vesen
Et tenkende
irrasjonelt
vesen
er et tanketomt
rasjonaliserende
menneske.
16/6-99
Bordskikk
Ikke sitt
med beina
og albuene
på bordet
mens du spiser
med kniven og smatter,
leker med maten,
plukker deg i nesen og
mellom tennene,
fiser, raper, snakker og synger
med maten i munnen.
Det er ikke pent.
Man kan knapt spise
under slike forhold.
Jeg gikk ofte sulten
fra bordet
uten dessert.
16/6-99
Persepsjonsproblemet
Er det når trådene til livet
er som tynnest
at man lever i virkeligheten?
Når angsten og adrenalinet
ligger pulserende i hjerterytmen,
åndedrettet,
tarmbevegelsene
og de skjelvende hendene?
Er det slike øyeblikk
når fargene er klarere,
hørselen mere var
og smerten vondere
at man kommer nærmere sannheten?
Den som ligger utenfor oss.
Eller er persepsjonen alltid
en velformet løgn?
Det finnes et svar
som holder spørsmålene vekke;
Man kan leve
uten å være filosof
og ofte meget bedre.
25/6-99
Dagfest i juli
La oss kalle henne kalligrafikvinnen.
Hun hadde tre kinesiske tegn
tatovert i lilla med en ramme av svart
der hvor nakken gikk over mot rygg.
De var fremdeles røde i kantene
for hun fik dem preget
dagen før vi møttes.
"Det er fremdeles når man tar på dem,"
sa hun da jeg rørte ved dem,
men hun ville det.
"Det i midten betyr kvinne
mens det øverste er stolthet
og det nederste er ærlighet.
De forteller meg hvem jeg er."
Hun visste imidlertid det allerede.
Derfor i et fremmed språk og
der nakken gikk over i ryggen.
Hun hadde nettopp til Bergen
fra Trondheim
for å delta i en live
som jeg etterhvert forstod
var et spill uten brett og terninger,
en lek på virkelig
i en uvirkelig verden,
skuespill improvisert
som livet uten bivirkninger.
Temaet hadde vært: "Problemer
som oppstår i Cybersamfunnet
der ingen bryr seg
om hverandre lenger."
"Fordi ingen bryr seg"
Den siste linjen la jeg selv til.
"Jeg var en nevrotisk bitch
som sovnet paranoid
med en pistol under hodeputen
den første natten
etter å ha latt meg piske
av en sadist."
"Helt normalt, altså," sa jeg
Håret hennes var svart og glatt
og gled friksjonsløst over tatoveringen
som ravnevinger
under vann.
"Jeg har fremdeles problemer
med å løsrive fra rollen."
"Forståelig nok," sa jeg.
"Hva er forskjellen
mellom stesolid og vival?"
"Det er ingen, sa jeg.
"Hvorfor blir jeg da
så mye trettere av stesolid?"
Hva svarer man til sånt?
Hvordan spør man videre?
Hvis hun vant ti millioner i lotto,
skulle hun gi halvparten til SOS barnebyer,
kjøpe seg en leilighet med alt nytt
og bare ta med et bilde
fra den gamle,
sette av en million til sin datter
("Datter?" tenkte jeg.)
kjøpe seg en lilla Chrysler Landrover
og reise rundt fra live til live
"Noe mer?" spurte jeg
"Nei, jeg festet fra meg
den gangen jeg vant 250 000."
Som om hun egentlig brydde seg
var jeg stolt
over at jeg ikke hadde nevnt meg selv
da hennes taxi stoppet utenfor
og glad
fordi mine spørsmål hadde tatt slutt.
Det siste kom ut som et traurig:
"Hva gjør du så
når du ikke spiller
en bitter bitch i Bergen
og vinner i pengespill?"
"Jeg er fakir,"
svarte hun:
"Men sverdsluking
er min svakeste side."
En dag tok det for meg å forstå
at hun kanskje løy.
Jeg håper at hun løy.
Jeg vet ikke hva man skal
svare til sånt."
27/6-99
Oppgradering
Hver eneste dame
som jeg tilfeldigvis
har vært seriøst engasjert med
endte opp med å kjøpe en PC
i den første fasen av vårt forhold.
Alltid med de samme unnskyldningene
om at
alle har jo en nå,
jeg hater dem egentlig,
men trenger sikkert en,
det er på tide
og
det er visst nyttig.
De lot meg plugge inn ledninger
der ledninger skal plugges,
starte opp, installere
og ba så inderlig om råd
om hvordan man dobbeltklikker.
Alt enkelt
gjorde dem mistenksomme.
I uker og måneder
lot de seg fascinere av denne maskinen
og prøvde seg frem tålmodig
med mus, piler og tastetrykk
som om de var på søken etter noe
de ikke ventet å finne.
Så ble den et møbel
og jeg med den,
men mens
fremtiden gjemt i en plastboks
samlet støv
gav de meg aldri
den samme sjansen.
Og i en verden hvor industrien
oppgraderer sine produkter
akkurat når deres forrige
er nedbetalt
ble jeg byttet ut
med en ny versjon
helt uten ekstrakostnader.
1/7-99
Verdt å våkne til
1. radiopopsang
Varm morgendusjstråle
Direktesup fra appelsinjuicepakken
Etter-frokost-sigaretten
Morgenmøtekaffen
Post-lunsj-foreteelser
Solskinnsgåtur hjemover
Potetsekkfallet ned i en 2. hand sofa
Ettermiddagsluren
Tomprat med nabodama
Sommerferiereprise-TV
Siste timen i senga
lesende i en bok
selv om jeg egentlig
skulle ha sovnet
En morgenlys nattetime
hvor jeg igjen
kan lukke øynene
og glemme...
1. radiopopsang
14/7-99
Der ute
"Det finnes en der ute,"
sier de: "Som er for deg."
Hun skal like det jeg liker
og dessuten elske meg.
Og jeg tviler ikke på det.
Det er sikkert flere Òg
som er to-tre timer unna
med et fly, en dag med tog.
De er alle ideelle,
og jeg er perfekt for dem.
Men de er en plass der ute
og blir ikke med meg hjem.
25/7-99