I tid og rom og cola....

Selv-
angivelsen

Fullt
og helt
sikker
i sin sak-
er
og ting
og tang
og ta´re
med ro
og fred
og fordragelighet.

Det er sånn
det er slik
det er
så sant
så sant
som det er sagt
som sagt
så gjort
er gjort
opp.

2/1-96







OSV

Av 
og til
og fra
og med
hensyn til
og med
henblikk på
og av
og til
og fra
og med
hensyn til
og med
henblikk på
og av
og til
og fra
og med
hensyn til
og med
henblikk på
og av
og til
og så
videre.

2/1-96






Pub til pub

Frem
og tilbake
i tid
og rom
og cola.

2/1-96





Fremtidsbegrenset nåtid

Dette er
fortid.
Nåtid er.
Fremtid er her-
etter.

11/1-96





Unik

Ingen over
Ingen ved siden
Ingen 
under?

9/1-96





Utstøtt

I ny og 
nesten ikke 
i det hele tatt
for gitt
opp
mot andre
ganger to er
fire på kravene
senkes på dypt vann-
kanten er
nådeløs styrke
er svakhet.

11/1-96





Til-
sammenlagt

Av og til
I tillegg
Vanligvis
lever vi nesten ikke
til at vi
tillater oss selv
i det hele tatt
ikke vet,
kontroll over
og vi vil nesten
skjønner vi
hverdagen der alt er
ingenting.
ingenting.
ingenting.

11/1-96







Motsigelser

Jeg er på vei.
Jeg står støtt.
Jeg har meg selv.

Jeg er på vei
nedover.
Jeg står støtt
alene.
Jeg har meg selv
å takke.

29/1-96







Til fest! Til fest!

Når ukas siste trumfkort er en sliten lørdagskveld
så sitter jeg i Lappen 9 og snakker med meg selv.
Så spretter jeg en liten øl. Jeg åpner kanskje to,
og jekker snart den tredje for den andre var så god.

Jeg ser nå litt på TV, da, og spiser potegull
og teller kanskje ølkorker til jeg er passe full,
men når jeg går og legger meg, så hender det at jeg
kan begynne litt å lure på om andre er som meg.

For av og til så sitter jeg og teller timer, vel,
for av og til så går jo ikke tiden av seg selv,
og langeviseren den går så hakkete og brutt
og tar en lengre pause mellom annethvert minutt.

Jeg e´kke alkoholiker. Nei, var jeg bare det.
Da kan man drikke med seg selv og sitte litt i fred,
men vil du ikke drikke, skal du komme likevel
så lenge som jeg slipper høre vitser om meg selv.

Jeg flyttet nettopp hjemmefra og trenger nå en venn
som er i samme situasjon og kanskje takler den.
Jeg har fyllt tjueen og skal visst være voksen, men
det bør i hvert fall feires for det skjer ikke igjen.

Kom lørdag klokken åtte eller tjue om du vil
Vi krever bare panten din for den skal brukes til
å kjøpe Omo vaskepulver, grønnsåpe og Jif
og kanskje blir det litt igjen til pommes frites og en
hamburger.

16/2-96





Ode til Pizza Grandioza

Granny, granny kom til meg
så skal vi to, du og jeg,
smelte sammen, bli som ett,
proteiner, sukker fett.

Man kan ikke blakke seg
på en billigere måte.

2/2-96







Skaphomofobi

Svike-
full-
tids-
be-
grense-
til-
felles-
skap-
homo-
fob.

Mars-9






JTTN

Jeg Angrer og Tviler Jo Aldri helt Til Jeg Ofrer et Nytt Element Interesse.

Mars-96





TRO

Tro Rammer Og Refser Enhet For Så
å
Etterstrebe Renhet Og Redsel
for
Døden.

19/3-96



Jeg venter der.

Kan Også Middelmådighetens Middelvei Etterfølge Rettferdighetens Dualistiske Undring Dit Ingen Tviler?

(Mars-96)






Det

Det			går nok bra til slutt," sier de, men
er			alt som det skal? Jeg er
trist			og lei og ellers okei,

men			det kunne ha vært bedre.
at			jeg sier noe slikt, betyr bare at
noe			mangler blant middelmådighetene i livet mitt, og
godt			at jeg ikke ser det, for da
lastes			jeg ikke med det.
er 			det galt eller 
rimelig			synes du? 

destruktiv		              skapelse er som å viske ut ordene med  unnvikende
atferd.			etter at de har blitt skrevet ned. Vil noe
Gå			galt, går det galt, men ingen vil få vite om det
etter			på.
reklamepausen. 		er fornuftens våpenhvile.

19/3-96





Refleksjoner over variasjoner

Overalt
hvor jeg snur meg
er jeg den samme,
et bilde av meg selv
på meg selv
reflektert i andres øyne
og
mine egne.
"Det er ikke slik," hvisker
vi
plutselig alle samtidig:
"Det er omvendt.
Det er speilvendt."

Stillheten ler av oss
og sier
at det 
kan være akkurat det
samme.

20/3-96



Generering av generasjoner

Skyggen leker over ansiktet
og varmer bakhodet
på en ny måte
hver dag
for å røpe forskjellen.

Hver dag 
er et spørsmålstegn
og hårlinjen et hevet øyenbryn,
opp, over og forbi
toppen
der tankene truer
med å skape rot
av kaos.

Det finnes ingen åpninger
i gamle plan,
men de slipper seg løs i stadig nye.

La dem leve i den tro
at de lever.

20/3-96






Dagligdagsrevyen

Jeg ligger og lurer.
Jeg ligger, og jeg lurer.
Jeg ligger og ligger
og lurer og lurer.
Jeg ligger og lurer og lurer.
Jeg ligger og ligger og ligger
og lurer og lurer og lurer.
Og lurer
på om jeg skal sette meg opp.

Jeg sitter og snakker.
Jeg sitter, og jeg snakker.
Jeg sitter og sitter
og snakker og snakker.
Jeg sitter og snakke og snakker.
Jeg sitter og sitter og sitter 
og snakker og snakker og snakker.
Og snakker
om at jeg skal reise meg og gå.

Jeg går og grubler.
Jeg går, og jeg grubler.
Jeg går og går
og grubler og grubler.
Jeg går og går og går
og grubler og grubler og grubler.
Og grubler
på om jeg skal kjøpe meg en sykkel.

Jeg kjøper meg en sykkel.

Den blir stjålet.

Jeg går og legger meg.

30/3-96






Jeg er egentlig en ganske hyggelig fyr hvis du ikke kjenner meg

Jeg har så mange venner
jeg ikke kjenner.
Jeg har så mye tid
som jeg kaster bort.
Det er så mye viktig
jeg burde gjøre.
Det er så få som sier:
"Så få det gjort!"

Hvem gir vel egentlig faen?

(27/2-96)






Mette

Når jeg vil glemme bort hva hun hette,
så tar jeg meg i å tenke dette.
Hun tok det tunge med alt det lette
og så det gale i alt det rette,
men ikke følelser fremfor vettet.
Hun møtte åpenhet med det tette.
Når jeg vil trenge vekk hva hun hette,
så tar jeg meg i å skrive dette.

15/3-96





Min Gud

Tilgi meg min synd min Gud, for jeg vet hva jeg gjør.
Jeg plukker meg i nesen når jeg vet jeg ikke bør
og angrer ikke noe på det som jeg gjorde før.
Tilgi meg min synd min Gud. Det synes jeg du bør

Tilgi meg min synd min Gud, for jeg går aldri tørr,
og, Gud, jeg vil belønne deg med tårer og med snørr,
for alt jeg er foruten klær er saltvatten og gørr.
Tilgi meg for den jeg er. Ja, gjør det hvis du tør.

Tilgi meg min synd min Gud; Jeg tror ikke på deg.
Jeg later som du finnes, at du vokter over meg,
og piller meg i nesen bak din rygg og ler av deg.
Tilgi meg min synd min Gud; for at du er som meg.
30/3-96






Forsoning

Argumenter
og begrunnede påstander
river meg sakte istykker.
Små ord om
"Jeg vet du har rett,"
stenger for større som
"Unnskyld."

2/4-96





Fremmedordgjort

"Tvilrådig
konfronterer jeg din person,"
sier du:
"og de dulgte blikk som omfavner deg
når du vender om,
kan tilskrives meg."

Jeg snur meg vekk
for at du ikke skal se
at jeg ikke vet
hva jeg skal si
eller hva du prater om.

3/4-96






Rød vin

Vi fyllte opp rødvinsglasset
og ble passe rødvinsblasse,
begynte med rødvinspraten
Vi pirket i rødvinsmaten.

Så gav hun meg rødvinskysset
når jeg måtte rødvinstisse.
Slik vekket hun rødvinslyster.
Hun blottet små rødvinsbryster.

Jeg smilte med rødvinstenner
og fomlet med rødvinshender.
Til alt flatt ble rødvinssenger.
Vi drakk ikke rødvin lenger.

Men så ble vi rødvinssusen
på toppen av rødvinsrusen
og sovnet godt rødvinsfulle.
Vi glemte helt rødvinsknullet

3/4-96





Litt tillitt

Tillitt.
Jeg teller tanker
og triller ord for ord 
utover kanten hvor
de så blir borte.

Tillitt.
Jeg ramser remser
og river bit for bit
som ruller hit og dit
når jeg har gjort det.

Tillitt.
Jeg lar det løpe
og kaster lik på lik
som faller sammen slik
du gjerne ville.

Tillitt
Jeg roper regler
og raper luft mot luft
og i mot sunn fornuft
til det blir stille.

23/4-96





Uten om

Jeg ler av deg
som jeg ikke har gjort annet
sier du:

Er alt en spøk for meg?
Nei, du er
en vits uten mening,
en gåte uten svar.

Tar jeg ingenting alvorlig?
Jeg tar ingenting så alvorlig
som deg.

23/4-96





Visuell virkelighet

Solen når frem til et støvete vindu
og titter forsiktig og litt freidig inn. Du
 kan se små partikler fly villt gjennom luften
i strid med det meste som strir mot fornuften.

Solen passerer et rom og en dør, den
som går til et rom ikke du har sett før, men
du lar solen styre den videre ferden,
for den som ser alt, han vil snart se allverden.

Solen glir stille bort over et laken.
Jenten som ligger der, ligger helt naken
på ryggen i senga med sprikende lemmer.
Armer og bein har blitt bundet med remmer.

Hun ligger helt stille og pusten går rolig.
Hun puster med nesen, og det skyldes trolig
at hun ligger kneblet og dopet med noe,
men det kan nok ikke forklare alt blodet...

...som renner ut rødt fra et sår oppi hodet.
Du legger vekk kikkerten, kan ikke tro det,
men når du ser opp igjen har noen rukket
å dra for gardinene. Døren er lukket.

Solen glir videre bortover uten
å kaste et blikk mot den støvete ruten.
Blodet det slutter vel snart nok å renne.
Du så henne ikke. Du ser ikke henne.

24/4-96




Mer

Jeg stiller krav.
Jeg stiller krav.
Jeg stiller krav.

Jeg krever
flere timer og færre dager og lengre år
og kortere øyeblikk og større stunder.
Mindre mas og mere fjas.

Jeg vil ha fremtid på rabatt
og fortid på kreditt.
Det krever sitt.
Jeg krever mitt.
Jeg krever ditt.

Jeg krever
flere språk og færre ord og lengre brev
og kortere telefonsamtaler og større håndskrift.
Mindre feil og mere fynd.

Jeg krever stillhet.
Jeg krever stillhet.
Jeg krever stillhet.

Mai-96






Trist
-In communicado

Jeg har både elsket
og hatet deg.

Det er trist.

Det første fordi jeg ikke gjør det lenger.
Det andre fordi jeg har gjort det.

Nå
gjør jeg ingen av delene.
Jeg tenker på deg
og føler ingenting.

Det er trist det også.

mai-96




Om det var slik

Om det hadde hendt seg sånn
at du var glad i meg
og jeg skrev brev i tonn på tonn
og sa jeg elsket deg,

ville du da skrive ned et vell av vakre ord
og legge dem forsiktig brettet i en konvolutt
og sirlig parfymere den og sende den mot nord
der jeg vil lese: "Kjenner ikke deg. Det må ta slutt."

Om det nå var kanskje så
at vi fortalte før
om oss og om det ville gå
slik elskere jo gjør,

ville du da ringe meg med følelsesladet røst
og snakke litt om været før du våget si til meg:
"Jeg vet at mine enkle ord er slik en ussel trøst,
men hundre mil med fjell og sjø er mye selv for deg."

Om det hadde hatt seg slik
vi var fra samme by
og venneflokken vår var lik
og ingen dag var ny,
og jeg var helt immun mot svik
og dyrket bare en,
og du var fattig, jeg var rik
og ganske høy og pen,

ville du besøke meg i dine beste klær
og smile litt og gråte litt av skjebnens ironi
når jeg sa at jeg elsket deg, og si: "Nå er jeg her
og elsker deg," da ville jeg nok reise meg og si:

"Om du kom fra et bortgjemt sted
og ikke kjente meg,
men våget elske meg for det,
falt valget mitt på deg."

28/6-96




Alt

Sex er alt.
Alt er ikke like gøy.
Sex er ikke like gøy
med kondom
som uten.

Man kan visst si det samme
om p-piller
sier jentene.

5/7-96





Fremtidsvisjonsversjon

Din stemme
er som vinden hviskende i nakne trekroner.
Din pust s
om av xylitol.
Ditt hår
er brunt
som bladene på bakken
og havet.
Din hud
er myk
som måkeunger inntullet i cellofan.
Dine øyne,
de er som blå fioler
uten å ha sett en eneste en.

Dine føflekker
er flate og fine
og mindre enn mine.
Dine bein
er borte,
men det kan jo skje fort det.
Dine fingre
er tolv i tallet.
Jeg elsker dem alle.
Din nese
er midt i fjeset.
Heldigvis.

Livet
er som et stønn i støvet.
La oss stønne sammen.

11/7-96





Blank side

Det er noe her
som må fylles
opp.
En sulten tomhet
som ikke vet
hva den vil ha,
som ikke vet
at den vil ha noe,
som ikke vet
at den er tom.
Den står i gata
som en mann uten bukser en mandags morgen
og skjønner ikke hvorfor alle glor sånn
og hvorfor
det er så kaldt.
Bare en følelse
av at ett
eller annet
skulle vært gjort.
Det er noe her
som trenger fylles
ut.
Ord,
den
krever
ord
som skal løpe bortover linjene som lemen mot stupet og gamle klisjeèr til hvert avsnitt uten å vite hva det 
følger eller hvor det bærer, for ingen kan se lenger enn til neste ord uten å miste betydningen og ingen kan 
se helheten uten å se dem alle samtidig. Så betyr det da noe hvor det begynner eller hvor det ender. Det blir
 bare en endeløs prosess med svake bindeledd der hvert ord hvisker i det døve øret til det neste og
 ingenting henger sammen på annen måte enn akkurat der og muligens da, og en leser uten hukommelse 
er den eneste leser som kan sette pris på noe sånt der han eller hun (Ja, for man kan jo ikke la bli tatt for 
kjønnsdiskriminering selv om den er uten mening) raver sanseløst bortover linjene og faller lett ut ved hver 
digresjon, faller ut ved hver bokstav hvis det ikke hadde vært for at ordene kan ses som en egen helhet, men
 så kom mer det en som bar e kan se stav el sen e og alt fall er en nå mer e i styk ker. Det er ik ke leng er
 no e som hold er no e sam men. Alt blir til små lyd er i hod et som glir over i hver and re, bland er seg og 
in te grer es til en sym fon i av men ings løs het  er som riv er i ør en e og får hjern ens nev ron er til å fyr e 
u av brutt, og in for ma sjon del es opp i mi nd re og m in d re e n h e t e r, r a s k e r e o g r a s k e r e b r ø l
 e r s y n a p s e n et i l hverandreo gtilsegselvogh vertenestel iteaks jonpo tens ialsm elte rsammensamtdigog
 fortellerdegomverdenslikdutrordener,ogduskriverdet ut med dine lyder satt i tegn og tror at det står noe der 
når du er ferdig, noe som betyr noe for andre enn deg selv. Kanskje ikke, men det er i hvert fall noe som fyller
 tomheten på den blanke siden. Noen
ord.
Det er noe her
som fyller trengselen
opp og ut.
    
15/7-96






Noen ganger må du bare
-en ode til NSB skrevet på et tog en gang.

Noen ganger må du bare
sitte ned og la deg fare
fort forbi imellom trærne
la det nære bli det fjerne.

Noen ganger må du bare
overse den åpenbare
fordelen med å ta flyet
selv om det kan være mye.

Noen ganger må du bare
late som du liker svaret
selv om dette innebærer
lære at du ikke lærer.

Noen ganger må du bare
bytte raskt med sakte, klare
sitte pal i åtte timer,
lete etter ord som rimer.

Noen ganger må du bare
la fornuften villig fare.
Noen ganger må du våge 
ofre alt ved å ta toget.

Noen ganger må du bare
late som du liker svaret
selv om dette innebærer
lære at du ikke lærer.

29/7-96

Hit, dit og tilbake