Den gangen jeg haiket i Malaysia...

Avlat

Langs veiene i Afrika
i fokus av et kamera
går flyktninger i skitne klær,
men du ser bare øyne der
som TVén din lar slippe inn
så de kan dø i stuen din.

Du ser en neger dø igjen
og tenker det er fælt da, men
du har jo sett så mange før.
Det hjelper ikke hva du gjør.
De ender opp grøftene
i lag med nyttårsløftene.

På TV er de fluemat
før bilder vekker opp ditt hat
mot meningsløse fordervelse
og siste nyervervelse
til naboen som kjøper bil
hver gang som han vil skifte stil.

Så tenker du at det er bra
at du har det som du skal ha
og kremter før du kjefter litt
på TV´en som kan sende dritt
som dette på en lørdagskveld
når du vil tenke på deg selv.

Du venter til reklamen før
du bryter ned og går og gjør
ditt avlat til en blå blankett
som du kan huske å ha sett,
men slenger på en hundrings til
og føler deg sånn passe snill

Så neste måned kan du se
i Afrika langs veiene
at flyktningene vender hjem,
for ingen ville motta dem.
De har visst blitt litt færre nå,
men de har rene bukser på.

4/6-97







Et menneske

Jeg kan delta
hvis det må til.
Jeg er sanselig
så det rekker.
Jeg føler
som bare det.
Jeg kjenner medlidenhet
når det passer seg.
Jeg forstår
lidelse, lykke og hat
alt ettersom.

Jeg er et menneske...

Jeg kan delta
hvis det må til.
Du må bare
si ifra
på forhånd
så er jeg der
med smilehull
vibrerende nesebor
eller lommetørkle
alt ettersom.

Jeg er da et menneske.

6/6-97








Tale for dagen

Vårt storslåtte land ble formet av vann og breer og sand for kvinne og mann.
Vi fødtes av fjell og bakker og dell og tror blindt på hell og TV hver kveld.
Som nordmenn er vi perfekte fordi vår vilje er fri, og vi kan trygt si
det står i vår sed at urett gjør vred. Vi kjemper for fred i ufredens sted,
og hvis vi får se en utlending med en sekk vil vi be han inn straks på te.
Vår munn fylles stor med gjestfrie ord, men hvis du nå tror på fremmed gud,bor
i fremmed land, må du bare forstå. Det vil ikke gå at du bor her óg.
Du kan gjerne si at vårt demokrati er et slektstyranni der du ikke får bli.
Du hører jo selv at "helt kriminell" det rimer så vel med fjernkulturell.
Du har også de vi stadig må gi litt støtte fordi de ikke er vi.
Vi kan ikke ha slik svakhet i dag. Det er like bra at vi lar dem dra.
Da har vi igjen de svekkede menn, og kvinner med barn forlatte av far´n.
Dem sender vi ut med bønder og fut og samene som kom hit før vi kom.
Man er ei fascist, men etnisk bevisst, og det er jo trist med disse til sist,
men med slike mén så kan ikke en bli regnet som ren og langt ifra pen.
Hvis du er blant dem som må vende hjem, så spør du nok hvem får være igjen,
men det sier jeg at hver mann for seg i hvert land og grei deg der uten meg.

5/6-97







Høygaffeldramaet

Folk dreper hverandre
med kutips
og strykejern
på røde dager.
Vi vet ikke bedre
og har ikke flere
løsninger
på apatiproblemet..
Vi bare tar
det vi får og dreper 
dem vi ser,
de som stiller spørsmål og kommer
litt for nært.

Det er så mye dritt på TV.

9/6-97







Valgkamp

Rett
som det er
eller
	vrang
eller
	galt
eller
	krokete
som det var?

Eller 
	slett.

17/6-97







Den gangen jeg haiket i Malaysia

Det var den gangen jeg haiket i Malaysia
Jeg har alltid hatt lyst til å si akkurat det.
Buddha dingler fritt og bekymringsløst fra speilet
over en missekalender.
Miss Februar mangler.
"Menn," forklarer sjåføren unnskyldende. "Menn."
Vi forstår. Vi er også menn.

		Og vi kjører videre.

På radioen synger gud vet hvem om gud vet hvilken
gud
mens noen rister diskanten og sparker i bassen.
Musikken er en del av opplevelsen
sier jeg til meg selv.
Dessuten er den ganske pen egentlig
sier jeg til meg selv,
men jeg er visst ikke helt enig.
Hvorfor gav de muslimene høyttalere?
sier jeg til meg selv.

		 Og vi kjører videre.
		      Vi kjører videre.
		                    Videre.
		                    Videre.

			       Videre.

Det sitter en tynn kineser med dårlige tenner
på lasteplanet 
Han sitter ukomfortabelt i halvmørket under pressenningen
og angrer
på at de tok oss med.
Han angrer veldig høyt.
Jeg er ikke sikker, men tror han har bannet på mandarin
i snart tre timer.

		Og vi kjører videre.

Jeg tar en rask slurk lunkent vann med plastikksmak
fra vannflaska.
Det smaker piss, men det er det beste pisset
jeg har smakt.
Dessuten er det dyrere enn cola så jeg føler jeg må
drikke det opp.
Bare litt fuktigere enn lufta rundt meg. Bare litt kaldere
enn det på radiatoren.

		Og vi kjører videre.
		     Vi kjører
			       videre.

19/6-97 








Mer enn ord

Jeg tror at jeg vet
at jeg vet at jeg tror
at det finnes noe 
mer vektig enn ord.

For det som jeg gjør,
gjør det som jeg er,
og handling med gjerning
kan kle en som klær.

Og klær skaper mannen
men hvis jeg er lat,
så står jeg vel naken
og farer med prat.

Hva om mine ord
er alt som jeg har,
vil jeg-et forsvinne
i håpløse svar?

24/6-97







En snegl i et tre

Som en kopp uten te.
Som en morgen med sne.
Som en kneler på kne.
Som en snegl i et tre.

26/6-97

Hit, dit og tilbake